Slipp fri den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi umiddelbart!

Underskriftskampanje: HER. Man signerer her for «full frikjennelse av den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi som kastet et par sko mot George Bush. Vi krever den umiddelbare løslatelsen av journalist Montadhar Al-Zaydi uten noen begrensning eller betingelser og vil holde Al-Malikis regjering og Bush administrasjonen ansvarlig for hans liv, verdighet og helse.»

Code Pink Does «Shoe-In» at White House Rally

Den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi fra den Kairo-baserte al-Baghdadiya TV kastet skoene sine mot Bush og ropte ”Dette er et farvelkyss fra det irakiske folk, din hund!” og da han kastet den andre skoen ”Og dette er for de enker og foreldreløse og alle de som har blitt drept i Irak!” under en under Bush sin avskjedstale i Bagdad den 14. desember 2008 i reaksjon mot Bush’ umoralske invasjon av Irak og krigsforbrytelsene begått av okkupasjonsstyrkene med hjelp fra lokale krigsherrer.

Kjenner dere den irakiske symbolverden vet dere at dette er noe av det verste man kan gjøre. Det å vise sålene sine er et tegn på forrakt i arabisk kultur. Det var feiring og markering over hele landet i etterkant og krav om løslatelse av journalisten. Og Bush fortjener i alle fall ikke mindre, selv om han fortjener en god del mer – Han som har gjort hva han kan for å ødelegge verden vår – i alle fall i de siste 8 årene om ikke før – Dette selv om han er en dårlig intellektuelt utrustet alkoholiker som har gått konkurs og som har betalt seg gjennom universitetsstudiene for på den måten å komme med på laget til de rike og mektige.

På tross av lovnader om å trekke amerikanske angrepssoldater ut av urbane områder vil tusenvis bli værende i byene for å støtte opp om og trene opp irakere. Selv med mandatet i den nylige SOFA-sikkerhetsavtalen mellom USA og Irak har det blitt foreslått at soldater ikke vil forlate urbane områder. Men general Raymond Odierno var den første militære leder som har erklært at styrker vil bli værende ved lokale sikkerhetsstasjoner som trenings- og rådgivergrupper.

Etter å ha kastet hans sko ble al-Zaidi lagt ned på gulvet av sikkerhetspersonale og båret bort. Han har blitt banket opp og ikke fått noen anklage. I følge hans bror har al-Zaidi fått ødelagt hånden sin, brukket noen ribbein og fått indre blødninger, samt en øyeskade. Han har blitt gitt over til irakisk militærkommando i Bagdad.

Spørsmålet rundt Iraks masseødeleggelsesvåpen har nå trolig blitt løst en gang for alle – for hvem har vell ikke sko og det er mer enn 25 millioner irakere – så det skulle jo bli en hel del. I tillegg kommer at hendelsen viser hvor sårbar Bush, og andre typer som ham, egentlig er.

Den venezuelanske presidenten Hugo Chavez har løftet journalisten frem som en rollemodell for mot og tapperhet. ”Det er en god ting at den ikke traff ham. Jeg oppmuntrer ikke folk å kaste skoene sine mot noen, men for et mot”, sa Chaves. Demonstrasjoner blir holdt rundt om i verden, slik som denne utenfor Det hvite hus, og Media Workers Against the War vil levere et protestbrev til den amerikanske ambassaden denne fredagen.

Join the Calls to Release Iraqi Journalist Muntadhar al-Zaydi

Free Montadhar Al-Zaydi | AfterDowningStreet.org

Free Muntather al-Zaidi The 50000 Signatures Campaign

Shoes for all!

Bush claims victory, he gets shoes

George Bush Shoe Thrower ”Too Severely Beaten” for Court Appearance

Iraq Solidarity Campaign

Just Foreign Policy – Iraq Deaths

Iraqi shoe-thrower captures Mideast rage at Bush

Iraq shoe-thrower inspires Bush-bashing Web games

The Lesson of the Iraqi Shoe Thrower

Bush – The shoe incident

Iraqi Shoe Thrower’s Family Protest

På slutten av Vietnam-krigen forsto alle at amerikanerne ikke kunne vinne krigen. Det ble ofte gjentatt at amerikanerne da søkte var ”peace with honor.” Det de oppnådde, en fredsavtale som ingen kunne tro ville holde, var et tynt skalkeskjul for nederlaget.

Det var også helt urealistisk at de kunne gjøre Irak til en amerikansk vasallstat. De prøvde å unngå valg og isteden ha utpekte “caususes” til å velge et parlament, men da Sistani fikk hundre tusener ut på gatene for å kreve valg, var det ingen vei utenom. Lederne for den mest folkerike gruppen fikk makten og de har nære forbindelser med Iran.

Dette årets forhandlinger om SOFA – Status of Forces Agreement – ble det avgjørende. I forhandlingene ble amerikanerne drevet fra skanse til skanse. Til slutt oppnådde de stort sett bare en tidsfrist for sin tilbaketrekning – noe Bush-administrasjonen i årevis har sagt var meningsløst.

Som i Vietnam etterlater de et ødelagt land uten å ha oppnådd noen av sine mål. Å bytte ut en sekulær Saddam Hussein med nære venner av Iran er mildest talt ingen fordel for amerikanerne. Og skadene amerikanerne etterlater seg, er enorme. Forskere har i The Lancet beregnet at over en million mennesker er døde som følge av krigen, enten ved skade eller sykdom. Faktisk regner man med nære 2 millioner. Landets infrastruktur ligger stort sett i ruiner. Museer, gallerier og arkeologiske steder har blitt plyndret og ødelagt. Folkegruppene som tidligere levde i fred med hverandre, er blitt bitre fiender. De kristne, slik som arameere og assyrere, er ved å bli utryddet.

The Guardians kommentator Jonathan Steele hanalyserer og kommenterer den endelige avtalen.