filmsnutter for aktivister

Dagens økonomiske krise januar 30, 2009

Det er ikke lett å forstå de økonomiske svingningene. De økonomiske ekspertene synes stort sett heller ikke å gjøre det. Men Peter Schiff, som utga en bok i fjor der han forutså at krisen måtte komme, sa omtrent dette på CNN: ”USA har lånt og lånt og lånt. Dette gjelder både de føderale myndighetene og de enkelte borgerne. Begge parter har brukt langt mer penger enn produksjon og verdiskapning tilsier. Det kan selvsagt ikke gå bra i lengden.”

En bærekraftig økonomi har balanse mellom låning og sparing. Men sentralbanken og regjeringene, ikke minst under Clinton, har ved sin politikk bare oppmuntret borgerne til å låne og ikke til å spare. Som svar på den moderate nedgangen da dot com-bølgen sprakk satt sentralbanken ned renten til 1 %, noe som er atskillig lavere enn inflasjonen, og holdt den der i årevis. Dette oppmuntrer ikke til sparing, bare til låning. Situasjonen ble ytterligere forverret ved at dårlige huslån ble overtatt av Fanny Mae og Freddie Mac, som de føderale myndighetene garanterte for. Bankene behøvde derfor ikke ha sikkerhet for sine lån når myndighetene garanterte. I følge Schiff var situasjonen den at bankene ikke tørr å låne ut i en periode amerikanerne burde ta opp langt færre lån for å oppnå den nødvendige balansen mellom lån og sparing. Ved å sprøyte penger inn i banksystemet forsøker myndighetene derfor låneboblen, noe som vil gjøre lite annet enn å å forlenge og forsterke den.

Han spår at nedturen blir lang og hard, men uunngåelig. Det vil bli mange konkurser og overhodet mange av 1930-åras problemer, men nå med inflasjon i tillegg, fordi myndighetene øker pengemengden sterkt. Den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan omtaler krakket som en hundreårskrise, og mener at den kan bli verre enn depresjonen på 30-tallet. Når USAs borgere og myndigheter så lenge har levd over evne, er det ingen vei utenom – i lengden må de som alle andre sette tæring etter næring. Økonomisk har det utviklet seg en dyp, lanfvarig og global nedgang eller en kollaps som vil være større enn den på 1930-tallet.

For de føderale myndighetene blir det ikke lettere. Det blir blytungt å betale tilbake de svære lånene til Kina og andre. Og andre land vil ikke være like villige til å låne dem i framtiden. En stor og langvarig krise i USAs økonomi vil selvsagt ha store ringvirkninger på verden forøvrig. USAs lånefinansierte overforbruk har også vært en motor for andre lands eksportindustri. Nedturen blir med andre ord smertefull.

Franske fagforbund gikk i 2006 ut i streik til støtte for studentenes kamp mot en ny arbeidslov, som de mener fjerner stillingsvernet for unge. Den nye arbeidsloven gir arbeidsgiverne rett til å si opp ansatte under 26 år uten grunn i løpet av en prøveperiode på to år. Målet med de såkalte førsteansettelseskontraktene – Contrat Première Embauche (CPE) – er ifølge regjeringen å få ned arbeidsløsheten blant unge, som ligger på rundt 23 prosent for personer under 26 år, men kritikerne anser CPE som et grovt angrep på stillingsvernet, og loven har dermed utløst massive protester blant franske studenter, elever og fagforbund de siste ukene.

Flere millioner arbeidstakere gikk i følge fagforeningen CGT til streik i frustrasjon over franske myndigheters manglende evne til å rydde opp i den rådende finanskrisen i 2009. Hele 2 millioner gikk ut i gatene i 200 franske byer og tettsteder med krav om økt sikkerhet for arbeidsplassene og styrking av de sosiale støtteordningene. En undersøkelse viser at over to tredeler av befolkningen støttet oppunder aksjonene. Uansett om man legger fagforeningenes eller politiets anslag til grunn, er den største streiken som har rammet Frankrike siden 2006. I følge Guy Rouget, et av medlemmene av CGT, som marsjerte sammen med Renault-arbeiderne under markeringen, har folk fått nok og ”kan ikke lengre finne seg i lave lønninger og en konstant frykt for å miste jobben.” Han mener Sarkozy behandler arbeiderne som idioter.

Frankrike er den første betydelige industrinasjonen som nå rammes av en generalstreik etter at verdens finansmarkeder kollapset på sensommeren i 2008. Den franske fagbevegelsen anklager Sarkozys høyreregjering for å glemme arbeiderne som rammes aller hardest av krisen, mens han tilgodeser banker og finansinstitusjoner med krisepakker. For å avhjelpe de stadig økende problemene, bevilget Sarkozy-administrasjonen, som har knust den franske arbeiderbevegelse og den franske velferdsstat, en krisepakke på over 230 millarder norske kroner før nyttår, men beskyldes nå av franske fagforeninger for kun å hjelpe de store finansgigantene, som selv har vært med på å bidra til krisen.

Verdensøkonomien stopper opp i år, spår IMF. Alt ser ut som å gå verre enn det man spådde i november 2008. IMFs prognoser er dramatisk nedjustert: Verdens samlede verdiskaping vil vokse med bare 0.5 % i år. Det er den laveste veksten etter Andre verdenskrig. I november spådde IMF at veksten i år ville bli 2.2 %. Verdiskapingen i industrilandene vil synke med 2 %. Verst blir det i Japan og Storbritannia. Veksten blir ganske høy i Kina og India, men markert lavere enn det som har vært vanlig de siste 10 årene. Norge er ikke noe unntak. Mandag nedjusterte Finansdepartementet sine prognoser for Norge enda mer. Departementet spår nå nullvekst i verdiskapning i Fastlands Norge i år. Finanskrisen rammer arbeidsplassene med full styrke. ILO spår at verdens arbeidsledighet kan stige fra 180 millioner i 2007 til 230 millioner ved utgangen av 2009. dette er en ledighet på 7.1 % av verdens arbeidsstyrke, noe som betyr at fattigdommen i verden vil stige dramatisk. Men denne ILO prognosen er basert på IMFs novemberanslag for vekst i verdensøkonomien. En oppdatert ILO prognose for ledigheten vil derfor være en tilsvarende høyere arbeidsledighet. De såkalte investorene og gründerne, sammen med de helt ordinære børshaiene, noterer seg nå for imaginære tap i milliardklassen, men de kan formodentlig trøste seg med at dette er penger han aldri har sett og som antagelig aldri har eksistert.

Det frie markedets grådige etegilde er snart slutt – nå kommer den store krisa for fullt. Mens børsene skjelver over hele verden, går amerikanske storbanker overende i tur og orden. De trekker med seg skyldige og uskyldige i stadig videre sirkler. Til den siste kategorien hører allerede millioner av amerikanere som har mistet boliger, sparepenger og arbeidsplasser. Dessverre vil de få følge av mange, mange flere over hele verden – også i Norge.

Denne krisen kommer langt fra uanmeldt. Den har vært forutsett i årevis, både av enkelte klarsynte økonomer og av helt alminnelige mennesker. Mens borgerpressa hausset opp de såkalte boliginvestorene fordi de fikk ”markedet til å fungere” skjønte folk flest at dette handlet om grådig spekulasjon. I løpet av få år er boligprisene doblet mens byggekostnadene har steget med bare 40%. De som nå mister hus og hjem vet hvor den skyhøye fortjenesten har havnet.

Nå som boligbobla og diverse andre bobler har sprukket nesten synkront har både Terra-kommunene og det statlige norske oljefondet fått merke at ingen trær vokser inn i himmelen. Oljefondet har antagelig tapt over en halv milliard – foreløpig – bare på konkursen i investeringsbanken Lehman Brothers. Ingen vet hvor mange flere norske oljemilliarder som vil gå tapt på råtne aksjer og verdiløse amerikanske statsobligasjoner. På vegne av kommende generasjoner bør derfor Kristin Halvorsen og resten av AP-regjeringen merke seg at oljeformuen bare er sikker så lenge den befinner seg i naturlige hvelv – f.eks. i Barentshavet og utenfor Lofoten.

I USA har den statlige seddelpressen altfor lenge spydd ut dollarsedler uten dekning for å holde spillet gående. Krigene i Irak og Afghanistan pluss militære baser og våpenlagre over hele verden har kostet astronomiske beløp. I tillegg har finanskapitalistene og de verdensomspennende monopolfirmaene fått fri og ukontrollert adgang til å legge seg opp avsindige formuer. Nå står de med hendene dypt i hverandres lommer mens de skriker om hjelp fra statskassen. ”Det fins bare en vei,” hoverte høyresidas yppersteprester på begynnelsen av nitti-tallet. Den kommende krisen vil vise at kapitalismen ikke er denne veien, heller ikke i sin neokonservative og nyliberale utgave.

Vedrørende den nåværende kausjonssituasjonen er det enorme summer som er involvert. Inkluderer man Citi kausjonen er den totale kostnaden på over 4.6165 trillioner dollar, noe som tilsvarer den største i hele USAs historie.Den har kostet mer enn alle disse budsjettutgiftene kombinert:

Marshall Plan: Cost: $12.7 billion, Inflation Adjusted Cost: $115.3 billion

Louisiana Purchase: Cost: $15 million, Inflation Adjusted Cost: $217 billion

Race to the Moon: Cost: $36.4 billion, Inflation Adjusted Cost: $237 billion

S&L Crisis: Cost: $153 billion, Inflation Adjusted Cost: $256 billion

Korean War: Cost: $54 billion, Inflation Adjusted Cost: $454 billion

The New Deal: Cost: $32 billion (Est), Inflation Adjusted Cost: $500 billion (Est)

Invasion of Iraq: Cost: $551b, Inflation Adjusted Cost: $597 billion

Vietnam War: Cost: $111 billion, Inflation Adjusted Cost: $698 billion

NASA: Cost: $416.7 billion, Inflation Adjusted Cost: $851.2 billion

TOTAL: 3.92 trillioner dollar

(Bianco Research)

Dette er 686 milliarder dollar mindre enn kostnaden for den økonomiske krisen, og den er langt fra over. Den eneste historiske hendelsen i USA som kommer i nærheten av denne summen er Andre verdenskrig: Opprinnelig kostnad 288 milliarder dollar, inflasjonskostnad 3.6 trillioner dollar. De 4.6165 trillioner dollar så langt brukt er om lag en trillion dollar (979 milliarder dollar) mer enn hele kostnaden for Andre verdenskrig: 3.6 trillioner dollar. Man regner med at krisens sluttregning frem til 2010 vil være på 10 trillioner dollar…

Schiff er ikke akkurat noen sosialist. Han mener at myndighetenes oppmuntring til billige lån er viktigste årsak til krisen. Han kan i og for seg ha rett i det, men krisen kunne selvsagt også vært unngått med en mer fornuftig statlig regulering av finansmarkedet.

Den automatiske respons i alle deler av ”systemet” er å prøve å redde det best mulig, sikre at vi kan videreføre og forsterke de grunnleggende systemfeilene, en økonomi som overforbruker ressursene og vil ødelegge det viktigste produksjonssystemet vi har, naturens gaver og grøde. Det vil legge alt liv dødt i ganske nær fremtid. Militær kapprustning bidrar til forurensning og overforbruk og total usikkerhet, dommedagsvåpnene kan bli brukt ved misforståelser og feil. Vi har nå en enestående sjanse til å mobilisere og legge økonomien og kursen om.

Peter Kenny, direktør i et meglerhus på New Jersey, sier nå at ”kontinentalplatene under verdens finansielle system beveger seg kraftig, noe som vil bidra til fødselen av en ny økonomisk orden.” Ja, la oss håpe det!

Fremtiden for OljeNorge ser mørk ut. Norge, som i årevis har vært en av verdens største oljeprodusenter, er nå forbigått av flere land. Men i følge Kjell Aleklett, professor ved Uppsala Universitet i Sverige til DN Energi er dette ”bare begynnelsen på utforbakken” Aleklett leder en forskningsgruppe ved avdeling for Globala Energisystem, som har gjort en detaljert studie av fremtidig norsk oljeproduksjon. Forskningen deres viser at Norge har hatt en årlig produksjonsnedgang på 13 prosent på de store oljefeltene, mens de mindre feltene har falt enda mer. Konklusjonen er at dersom det ikke gjøres nye store oljefunn, vil Norge om noen år kun være selvforsynt med olje. Uten funn av nye, store felt, vil norsk oljeeksport stoppe opp i 2030, altså om 22 år. Og de landene som i dag mottar norsk olje, må se seg om etter andre eksportører. ”Størstedelen av den norske olje ble produsert da oljeprisen var lav, og man kan stille spørsmål ved om den raske norske oljeutbyggingen har vært den beste strategien for landet”, sier Aleklett.

Financial Weapons of Mass Destruction

Undeployment in Times of Economic Crisis

Big Bailouts, Bigger Bucks

Collapse of the Real Economy

The World Crisis and an Anarchist Response

Anarchist Communist Statement on the Global Economic Crisis and G 20