filmsnutter for aktivister

Avhengig av valg av definisjon, er det per i dag et sted mellom 30 og litt over 70 skatteparadis i verden. Det betyr at mellom 15 og 30 prosent av verdens stater på en eller annen måte klassifiseres som skatteparadis.

Ulovlige pengestrømmer hindrer utvikling i fattige land. Hvert år går det store ulovlige pengestrømmer ut fra fattige land. Nøyaktig hvor store summer denne kapitalflukten utgjør er uvisst, men et kvalifisert overslag for 2006 viser at det kan være tale om mellom 641 og 979 milliarder amerikanske dollar. Samtidig viser Verdensbankens tall for 2007 at det ble registrert 571 mrd. dollar inn i utviklingsland, noe som i praksis betyr at det går mer penger ulovlig ut enn det som kommer inn i landene på lovlig vis. Konsekvensen er at utviklingen i de fattige landene blir hindret. Mange av de ulovlige pengestrømmene går til skatteparadiser.

En alvorlig konsekvens av ulovlige pengestrømmer er at de undergraver utviklingen i fattige land. Kapitalflukten tilsvarer rundt regnet ti ganger bistanden som gis til utviklingsland.

I juni 2008 nedsatte regjeringen ved UD et offentlig utvalg for utredning av lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklingsland – også kalt Kapitalfluktutvalget. Dette har sett på forholdet mellom skatteparadis og ulovlige pengestrømmer fra fattige land. Oppgaven var å skaffe mer informasjon om skatteparadisene og hvilke skadevirkninger disse påfører utviklingsland. Utvalget har også sett på Norges rolle når det gjelder bruken av skatteparadis, spesielt gjennom virksomheten til Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland. Resultatet er rapporten ”Skatteparadis og utvikling: Tilstand, analyser og tiltak”, som nylig har blitt tildelt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Utvalget, som ble ledet av professor Guttorm Schjelderup fra NHH og blant annet hadde korrupsjonseger Eva Joly og og NHH-professor Alexander Cappelen med, kommer med skremmende fakta om hvor skadelige skatteparadisene er – ikke bare for verdens kapitalmarkeder, men for u-land spesielt.

Rapporten, foreslår en rekke tiltak for å redusere skadevirkninger av skatteparadis. Utvalget foreslår blant annet en mer offensiv utviklingspolitikk med fokus på å sikre fattige land større skatteinntekter og redusere mulighetene for omfattende korrupsjon. Norge bør også selv innføre kontroll av nordmenn som registrerer selskaper eller åpner kontoer i skatteparadis.

“Finanskrisen har skapt internasjonal forståelse for at noe radikalt må gjøres for å få skatteparadisene under internasjonal kontroll. Rapporten er viktig, ikke minst fordi den foreslår tiltak som kan gi en vinn-vinn-situasjon for både rike og fattige land”, sier Solheim.

“Skatteparadisene hindrer vekst i fattige land fordi de gjør det lettere for maktelitene å berike seg av fellesskapets verdier og undergraver etablering av effektive skattesystemer i slike land”, sier utvalgsleder Schjelderup.

Andre forslag fra Kapitalfluktutvalget:

· utrede muligheten for at norske flernasjonale selskap bør gi mer detaljerte årsregnskap

· bedre reglene mot internprising

· opprette et norsk kompetansesenter om skatteunndragelse

· utvikle nettverk for å øke internasjonalt press

· endre skatteavtaler slik at det er et selskaps reelle virksomhet som bestemmer hvor det skal beskattes

· få på plass en internasjonal konvensjon for å bekjempe de skadelige strukturene i skatteparadisene

· støtte arbeidet med å utvikle nye internasjonale standarder for god skattepraksis gjennom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Norfund får grundig omtale i rapporten. Dette er et statlig selskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er at Norfund skal bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i u-land gjennom investeringer i vannkraft og annen fornybar energi, mikrofinans, fond som spesialiserer seg på små- og mellomstore bedrifter, samt landbruksbedrifter. Norfund er eid av Staten ved UD. Norfunds investeringskapital bevilges over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya. Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2008 var 4,8 milliarder kroner. Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund. Norfunds styre ledes av Kristin Clemet.

Norske myndigheter ønsker å lede an i kampen mot ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser, men realiteten er at hele 80 prosent av Norfunds aksjeinvesteringer er direkte eller indirekte plassert i skatteparadiser. Det er skatteparadiset Mauritius som er yndlingslandet å investere fra, noe som gir skattetap for de fattige landene Norfund skulle hjelpe.  Praksisen med å investere gjennom skatteparadis foreslås avviklet over en treårsperiode. Kapitalfluktutvalget vil at Norfund i løpet av tre år stanser alle nyinvesteringer i skatteparadiser. Kapitalfluktutvalget foreslår at Norfund innen tre år faser ut sine nyinvesteringer i skatteparadiser.

I tillegg til dette mener utvalget at Norfund må lage etiske retningslinjer for valg av investeringssted, gjøre bedre landanalyser av de landene det investeres i og forbedre rapporteringen. I sin rapport kritiserer Kapitalfluktutvalget at Norfund i sin årsmelding for 2008 gir inntrykk av at selskapets investeringer har kastet 2,3 milliarder kroner av seg i form av skatteinntekter i fattige land. Dette beskriver Norfund som avgjørende bidrag til at landene selv kan styre sin utvikling og bygge ut offentlige tjenester. Realiteten er 66 millioner kroner totalt. Da er det tatt hensyn til hvor stor aksjeandel Norfund har i de aktuelle selskapene.

I følge Roland er det ikke mulig å sette opp sånne investeringsfond for u-land i Norge på grunn av dn måten internasjonal finansindustri er organisert på. “For eksempel satte vi oss sammen med Storebrand, Ferd, KLP og DnB Nor og opprettet et mikrofinansfond. Det ville i dag vært umulig å få midlene ut i utviklingsland uten å gå om skatteparadiser”, sier Roland. I følge ham ligger utfordringene i å få rammevilkår som skaper innsyn og unngå de andre uheldige sidene. Målsettingen er å tvinge skatteparadisene til å regulere de finansielle strømmene bedre, og først og fremst skape åpenhet, legger han til.

“Vi kan ikke la Norfund investere norske bistandsmidler via skatteparadis samtidig som vi ønsker å bekjempe dem”, sier Solheim.

OECD arbeider med spørsmålet om skatteparadiser, og godkjenner land etter bestemte kriterier, men deres definisjon av “ikke-samarbeidsvillige” stater når det gjelder for eksempel åpenhet, skal være svært lite streng. OECDs retningslinjer vedtas ved konsensus, noe som betyr at land med stort hemmelighold, som Luxembourg og Sveits, har lagt lista.

Ifølge utvalgets rapport forskes det generelt for lite på skatteunndragelse. Igjen er det utviklingsland som får unngjelde. For å bøte på dette blir det foreslått å opprette et norsk forskningssenter som skal skaffe spisskompetanse innenfor internasjonale skattespørsmål, internprising, skatteparadiser og kapitalflukt. “Senteret bør samarbeide med forskere og forskningsmiljøer i utviklingsland og bidra til utdanning av personell fra utviklingsland”, heter det i rapporten.

Siden Norge neppe kan regne med å nedkjempe skatteparadis-problemet på egenhånd, er forslag til tiltak og samarbeid på tvers av landegrenser en viktig del av rapporten. Det blir blant annet anbefalt å arbeide på tvers av departementer for å få på plass et nettverk av land som vil samarbeide med Norge i kampen mot skatteparadisene blant annet ved å arbeide for å få på plass en internasjonal konvensjon mot skadelige strukturer i skatteparadiser, som skal være generell og rettet mot de skadelige strukturene, ikke enkeltstater eller statssystem. Utvalget mener dessuten at eksisterende skatteavtaler som regulerer hvilket land som har rett til å ta inn skatt av internasjonale inntekter ofte virker mer til fordel for skatteparadisene enn for utviklingslandene, og at disse avtalene derfor bør endres.

I rapporten heter det seg at flere land sannsynligvis vil  la være å undertegne en slik konvensjon, men at “erfaringene fra andre konvensjoner som også mange land har avstått fra å signere, imidlertid er positive. Eksempler på dette er minekonvensjonen og klasevåpenkonvensjonen som har hatt gode effekter også i ikke-signaturland.”

Kampen mot skatteparadiser

Tax Heaven? – Tax Havens

During the current Iraq War the U.S. use of radioactive DU weapons increased from 375 tons used in 1991 to 2200 tons. Geiger counter readings at sites in downtown Baghdad record radiation levels 1,000 and 2,000 times higher than background radiation. The Pentagon has bombed, occupied, tortured and contaminated Iraq. Millions of Iraqis are affected. Over one million U.S. soldiers have rotated into Iraq. Today, half of the 697,000 U.S. Gulf War troops from the 1991 war have reported serious medical problems and a significant increase in birth defects among their newborn children.

The effects on the Iraqi population are far greater. Many other countries and U.S. communities near DU weapons plants, testing facilities, bases and arsenals have also been exposed to this radioactive material which has a half-life of 4.4 billions years

Poison DUust tells the story of three young men from New York who could not get answers for their mysterious ailments after their National Guard unit’s 2003 tour of duty in Iraq. A mother reveals her fears about the extent of her child’s birth defects and the growing disability of her young husband – a vet.

Filmmaker Sue Harris skillfully weaves, through interviews, their journey from personal trauma, to ‘positive’ test results for uranium poisoning, to learning the truth about radioactive Depleted Uranium weapons. Their frustrations in dealing with the Veterans Administration’s silence becomes outrage as they realize that thousands of other GI’s have the same symptoms.

Veterans, anti-war organizers, environmentalists and health care providers will find this wake-up call to today’s GIs invaluable.

Today more than 1/3 of all 1991 Gulf war vets are on VA Disability Benefits. Meanwhile U.S. use of radioactive DU weapons has increased six-fold from 1991 to Gulf War II!

Scientists expose the Pentagon Cover-Up!

Poison DUst includes a powerful indictment of past U.S. use of radioactive weapons….

The U.S. military now admits that it deliberately radiated its own soldiers, known as the “Atomic Veterans,” during the Cold War. This documentary exposes U.S. use of radioactive weapons on peoples in not only Iraq, but the Marshall Islands; Vieques, Puerto Rico; Meihyang-Ri, South Korea; and Yugoslavia.

Poison DUst mixes interviews with soldiers with experts such as Dr. Helen Caldicott, Dr. Michio Kaku, and Dr. Rosalie Bertell explaining how DU contamination spreads and how residue from exploded DU shells radiates people.

A growing global resistance is expressed by former Attorney General Ramsey Clark, scientists and activists from Vieques, Puerto Rico, by New York Daily News reporter Juan Gonzalez, Sara Flounders of the International Action Center’s DU Education Project and Major Doug Rokke – the former U.S. Army DU Project head.

Poison DUst is an important educational tool in building the movement to stop this horror.

This map was published by the Seattle Post-Intelligencer
shortly before the 2003 U.S. invasion of Iraq